De norske trenerne i utlandet har fått mye tyn for ikke å hatt tilstrekkelig suksess, men hvis vi tenker oss om: har det egentlig vært så ille?

Når det gjelder det å være fotballtrener, så er det uten tvil en av verdens tøffeste jobber, og vi har hatt en god del norske trenere som har gjort sin gjerning i utlandet. Vi har hatt Trond Sollied, Jørn Andersen, Ståle Solbakken Ole Gunnar Solskjær, halvnorske Uwe Rösler i Wigan, Henning Berg i Legia, Drillo i Wimbledon og Ronny Deila i Celtic – og sikkert enda flere. I utgangspunktet så har de aller fleste egentlig gjort det godt – bortsett fra de som har prøvd seg i England. Drillo, Solskjær og Solbakken fikk alle sparken etter forholdsvis kort tid i England, og hva årsaken til det er skal jeg egentlig ikke spekulere i – bortsett fra resultatene da. Resultatene er bestandig det viktigste, men hvorfor de ikke har lyktes er en annen sak.

Kulturkollisjon er et nærliggende begrep å bruke om den manglende suksessen på fotballøya. Det er mulig at manglende kynisme har vært et viktig punkt her, og at Solskjær og Solbakken gikk inn i sine jobber med en litt for stor grad av naivitet. Drillos arbeid med The Crazy Gang i Wimbledon var vel i utgangspunktet dømt til å mislykkes og vi husker alle den enorme stormen de norske trenerne i denne legendariske fotballklubben sto i.

Det er derfor ekstra gledelig at Ronny Deila nå har fått en stor stjerne i en av øyas aller mest spektakulære klubber: Glasgow Celtic! Sannsynligvis kreves det også en spektakulær personlighet for å hanskes med forholdene som råder der borte, og det er intet mindre enn imponerende at Deila klarte å ri av stormen han opplevde innledningsvis i sin trenergjerning for The Hoops.

Men husk: det var en grunn til at alle trenerne fikk disse tilbudene. Husk at Solbakkens København spilte jevnt med Barca under Guardiola i kvartfinalen i Champions League. Husk at Trond Sollied vant seriemesterskap i Belgia. Husk hva Drillo gjorde med Norge. Husk miraklene Deila utrettet med Godset.

Fotball kan de, men foreløpig har de slitt i England, men det kommer kanskje en vakker dag da vi får en høyprofilert nordmann i førersetet i en av storklubbene der. Jeg setter pengene mine på Deila – hvis han noen gang kommer til å forlate Celtic. Men det tviler jeg egentlig litt på.