eSport gaming

eSport er en form for gaming som har blitt big business – men er det bare fordeler?

Følgende artikkel sto å lese i The Guardian 16. juni 2017 og er følgelig oversatt og noe forkortet.

Det er bare å glemme fotball; verdens raskest voksende sport er live videospill! Men; etter hvert som aktiviteten brer om seg viser den seg å være skadelig for de som involverer seg i den.
Hvis du hadde vært borte fra planeten de siste 25 årene, så ville en av de beroligende tingene ved din retur vært at du fortsatt ville oppdage at sport eksisterer. Selv om den digitale revolusjonen har endret måten vi shopper på, snakker på, dater på, utfører politikk på og konsumerer kultur på, har sporten i det store og det hele forblitt uendret. Uansett om det gjelder forball, cricket eller golf så dreier det seg fortsatt om det samme: slå en ball i et hull, et mål eller over en grense. Det har ikke blitt oppfunnet noen ny sporter de siste hundre årene… eller stemmer det?

Undertegnedes merknad: Denne aktiviteten vokser til stadighet i Norge og også i vårt naboland Sverige, og for de som deltar investeres det tungt i godt nok utstyr. PCer og annet nødvendig utstyr kan være kostbart, men mange velger å anvende seg av alternative løsninger til kjøp av slikt, deriblant hos Lånemäklaren.

eSportens inntog

Fnatic logo esport

Fnatic er et stjernelag innenfor eSport!

Øst i Londen holder Sam Mathews fortet i Fnatic’s HT, også kjent som The Bunkr. Dette er en en butikk som dukket opp forrige desember og blir ansett som verdens første eSport konseptbutikk, og er hipt som omgivelsene som omgir dem. I denne butikken kan man kjøpe utstyr som brukes til eSport, møte andre spillere og kikke på arrangementer og kamper som streames live.

e Sport består av et utall videospill og her er det ingen tvil om at man trenger både fingerferdigheter og en kjapp hjerne for å oppnå suksess. Akkurat som med tradisjonell sport er det fans som følger sine lag, ser kamper og til og med møter opp til cupfinaler hvor de heier frem sine stjerner som kommer fra forskjellige steder på kloden. Mathew stiftet laget Fnatic for 13 år siden med finansiell støtte fra sin mor, og har bygget det opp til å bli ett av de mest suksessrike lagene i verden som deltar i 600 turneringer globalt – og da i spill som Counter Strike, Dota2, Call of Duty, Overwath og League of Legends. League of Legends-laget til Fnatic vant det første verdensmesterskapet i 2011 mens Counter Strike laget er ansett til å være det beste gjennom tidene. Få av spillerne er britiske og når sant skal sies: det er ingen som er dyktige nok til å konkurrere på det høyeste nivået. Mathews sier følgende:

‘eSport er den første idretten, bortsett fra fotball, som virkelig er global.’

Faktisk: fotballklubber som Manchester City har begynt å signere Fifa-stjerner, altså de som spiller det virtuelle spillet, i stedet for ordentlige spillere. De mest ambisiøse klubbene på felter, slik som Paris Saint-Germain, har signert et helt lag med spillere i forskjellige eSporter, inkludert League of Legends. Tankegangen er enkel: digital gaming er stedet hvor den neste generasjonen fans vil komme fra (ofte er det slik at den første interaksjonen en ung person har med et profesjonelt fotballag kommer gjennom Fifa-spillet), og dermed anser man eSport som et stort reservoar av fremtidige inntekter.

Inntektene fra eSport er forventet å stige fra 130 millioner dollar i 202 til 465 millioner dollar i år, dette i følge eSport-ekspertene i Newzoo. Det globale publikummet vil nå 385 millioner i år, og dette inkluderer 191 millioner som følger med på jevnlig basis og 194 millioner som ser på av og til. Den Sør-Koreanske eSport-stjernen Faker har akkurat blitt 21 år gammel og har allerede nå en lønn rundt regnet 20 millioner norske kroner i året – og det inkluderer ikke bonuser og sponsorpenger. Vil disse stjernene noen gang kunne komme til å konkurrere med navn som Lionel Messi og Cristiano Ronaldo? Og bør vi bekymre oss hvis svaret er ja på dette?

Polens eSport OL

I den enorme arenaen Spodek i Katowice sørvest i Polens summer det av aktivitet. Det er februar og den UFO-formede bygningen er vertskap for verdens største eSport-arrangement. Tusenvis av gutter og unge menn (ja, nesten alle er hankjønn) er samlet for å overvære finalen i Intel Extreme Masters – en slags årlig olympiade.

Det er mye mer enn en turnering: overalt er det stappet med selskaper som viser frem sine siste produkter og besøkende kan prøve nye spill i opphøyde stoler som vrir seg 260 grader. Støyen er nærmest lammende av konstante eksplosjoner og knatringen fra virtuelle våpen, samtidig som skjermene lyser opp etter ethvert drap. Du kommer ikke hit for å oppsøke ro og fred.

De profesjonelle eSport-selskapene og spillerne kommer hit for å tjene store penger, samtidig som sponsorer stiller med det håpet å få et sugerør inn i morgendagens marked. Fnatic-teamet konkurrerer mot toppmotstand fra Sør-Korea, USA og Europa, og som sagt: selv om Fnatic er basert i England anses det som et globalt selskap ettersom svært få engelske spiller anses som gode nok for dette nivået.

Spodek arena esport

Spodek Arena i Katowice, Polen, huser eSportens ‘olympiade´, Intel Extreme Masters! Unge mennesker strømmer mann av huse for å se!

Dette er den femte gangen Intel-finalene blir arrangert i Katowice, og mens det en gang var et helgearrangement foregår det nå over to helger. Tallene fra dette året knuser alle rekorder: 173.500 mennesker er tilstede og mer enn 46 millioner seere følger med på nett – en økning på formidable 35% fra i fjor.

Arrangementet er dermed det mest sendte i historien til ESL, altså eSport-selskapet som arrangerer konkurranser i verden i dag. I 2015 kjøpte det svenske medieselskapet Modern Times Group en majoritetsandel i ESL for 87 millioner dollar. Beløpet ser allerede nå ut til å ha vært et røverkjøp. ESL kringkaster sine konkurranser på den ledende streamingtjenesten for eSport, Twitch. I 2014, bare tre år etter at det ble grunnlagt, ble Twitch kjøp av Amazon for enorme 970 millioner dollar. Også dette er røverkjøp, så med andre ord: dette er ‘big business’!

Det som virkelig har forundret folk, selv de som hadde troen på dette i starten, er at dette i en så stor grad har blitt en tilskuersport. Grunnleggeren av ESL, Ralph Reichart, ser nærmest med mistro på de tusener av unge menn som stirrer på skjermene i Spodek arena. Han sier:

‘Vi tenkte bare på å bygge denne scenen og så kom det til å bli storartet’.

Han smiler, og det er ingen tvil om at han ikke trodde det kom til å bli storartet. ‘De aller fleste trodde vi var gale, og det inkluderer min far og mine nærmeste.

Intel Masters ble grunnlagt i 2006 og Reichart kommer med fire grunner som kan forklare veksten han har opplevd: sosiale medier, live streaming, kjappere internet og de lange livene til etablerte spill. Det er noe fantastisk over hvordan Kateowice, denne nærmest overflødige gruvebyen som ligger knappe 5 mil fra Auschwitz, har blitt et symbol på morgendagens verden. Reichart forklarer hvordan det hele skjedde: ‘For fem år siden kontaktet borgermesteren oss og da at de hadde et fantastisk stadion som het Spodec, og at byen deres var i endring. Før handlet det om gruvedrift, mens de nå ønsket at det skulle bli en underholdningsby – og at videospill kunne hjelpe.

I dag er Katowice godt kjent på grunn av Intel Masters og Reichart kaller arrangementer for eSportens Woodstock. Han sier: ‘Noen musikkfestivaler er mer spesiell og holder lengre enn andre, og Katowice er akkurat slik. Det er mer enn en festival – det er en bevegelse’.

Seoul searcing!

Hvis du vil dra til hjertet av gamingen reiser du ikke til Polen – du drar til Sør Korea, selve eSportens vugge. Det er fredag kveld i Seoul og enormt mange unge mennesker bruker kvelden på en gaming-kafé, og allerede kl. 2100 er et av disse stedene smekkfulle. Mange av de unge som sitter her vil komme til å spille natten gjennom, og alle de hundrevis av skjermene er opptatt. Flesteparten spiller det enormt komplekse spillet League of Legends, mens andre foretrekker skytespill som Counter-Strike. Andre foretrekker rett og slett Fifa. Du kan kjøpe energimat- og drikker, tilberedte måltider, alkohol, samt at det finnes et røykerom. Du kan bruke så lang tid du bare ønsker og du behøver slett ikke å gå.

PC Bang Gaming kafé korea

Slik ser det gjerne ut på de mange gaming-kafeéne i Seoul – også kalt PC bang.

Tenåringene og tjueåringene er altfor opptatt av spillingen til å kunne prate med hverandre. Imidlertid er det noen som spiller lagspill som innbærer at de snakker animert til fremmede over hele verden. Slike kafeer ble opprinnelig åpnet av myndighetene i Sør Korea ettersom de var opptatte av å promotere internett og spill. Bortsett fra taekwondo hadde ikke landet noen nasjonalsport og eSport presenterte seg som et område hvor de kunne avansere i forhold til andre land – Sør Korea har nemlig en av de raskeste og best utbygde bredbåndsnettverkene i verden.

Jeong Hyeon-seok er en imponerende ung mann og er en 28 år gammel mattelærer som står på trappene for å reise til USA for å gjennomføre en doktorgrad i hjernevitenskap. Han kommer til kafeen tre eller fire ganger i uken og blir der i to til fire timer hver gang. Av og til blir han der hele natten. Jeong forklarer at det er billig sammenlignet med andre former for underholdning og veldig spennende. Som mange andre menn sier han at han er tilbakeholden og ukomfortabel i samtaler, men at han i kafeen føler seg glad trygg.

Han er ikke flau over å besøke slike kafeer, men har forteller ikke faren sin hvor han drar. Det er en generasjonsgreie, forklarer han, og sier at den eldre generasjonen ser på eSport og gaming som en aktivitet for de som har mislyktes med andre ting i livet sitt – og at de derfor leter etter noe å kaste bort livet på. Foreldre forventer at du gjøre noe produktivt – at du studerer.

På spørsmål om hvorfor det er så mange mannlige spillere i forhold til kvinnelige spillere kommer han med et enkelt svar: jenter foretrekker å skravle når de er på kafé, men guttene ikke skravler. Å spille et lagspill på en kafe fremmer en slags frihet hvor man kan koble seg sammen med fremmede og dele et felles mål: å slå fienden.

Jeong forandrer seg når han spiller Overmatch, et lagspill som dreier seg om å frakte varer til forskjellige områder, og naturligvis; å drepe. Han snakker fort og opphisset mens han bjeffer instruksjoner til anonyme lagkamerater. Når han er ferdig ser han utslitt ut og er andpusten. Har han det bra? ‘Ja. Du føler deg bra når du har vunnet en fotballkamp. Dette er akkurat som dét.’

Utdanner fremtidige superstjerner

Ahyeon polytechnic high school i tar seg av elever som har slitt i de mer ‘normale’, og da rektoren Bang Seung-ho oppdaget at mange av elvene ikke hang med fordi de hadde spilt hele natten, valgte han å ta grep. Han åpnet en spillekafé på skolen. Så lenge elevene tok vanlige fag på morgenen fik de lov til å spille eSport så mye de lystet om ettermiddagen og kvelden.

Bang, som er en karismatisk mann som kunne gått for å være en filmstjerne, mente at det å ha en slik arena på skolen kunne fungere som et intensiv for å få elevene til å møte opp – og det gjorde det. Studentene ble som forvandlet og rektoren sier at det var utrolig å se hvor bra deres plikter i forhold til klassen ble. Når man omfavner slike barn og anerkjenner dét de er god til, kan dette forandre dem mentalt. De begynte til og med å studere.

I denne prosessen opplevde Bang selv å bli en slags stjerne, og han hadde bestandig sett på seg selv om en singer-songweiter – men noe avsporet fra sin skjebne. Han skrev en sang om eSportavhengighet og låten Don’t Worry ble en hit i Sør Korea.

Samtidig ble hans unge elever på skolen bedre og bedre i spillene ettersom de øvde med en dyktig gruppe på utsiden, og før lang tid var gått skjønte Bank at skolen hadde blitt en treningsarena for fremtidige profesjonelle.

Utdanning esport

Her får elevene utdanning i eSport!

Han viser journalisten kafeen, hvor elevene (kun gutter) er alt for absorbert i det de gjør til i det hele tatt å kikke opp. ‘Hvor mange vil bli profesjonelle’, spør han. Nå kikker de opp, og alle rekker på armen umiddelbart. ‘Hvor mange timer om dager må man dedikere seg til spillene for å lykkes?’ De er enige om et minimum på minst 10 timer daglig. Så langt har syv eller åtte av Bangs elever blitt profesjonelle, og han sier bestandig til dem: ‘Du må gi meg en prosentandel av det du tjener, men det gjør de aldri!’ Han smiler.

Bang liker ikke å bruke ordet avhengighet om problembrukere – han foretrekker fråtseri. På spørsmål om han heller vil bli husket for å ha kurert fråtseri eller for å ha skapt esportstjerner svarer han: ‘Begge deler. Skolen kan kurere studentene og trene dem til å bli profesjonelle etter kuren.’
Men hva om han velge én av dem? For en gang skyld blir Bang stille, før han til slutt svarer: Hvis jeg virkelig måtte velge mellom å kurere og trene for å bli profesjonell ville jeg valgt sistnevne.’

‘Det kan ikke være bra for helsen’

Sangom eSport Stadium i Seoul ser ut som er krysning mellom en kino og en konvensjonell sportsarena. Et av det største eSportlagene, SK Telecom, spiller en kvalikmatch i League of Legends og man kan knapt høre seg selv tenkte på grunn av alle eksplosjonene. Den enorme skjermen er en svimlende matrise av elektriske rosa, blå, lilla og gule farger. League of Legends fans forteller at det tok dem måneder å forstå spillet, og det er altså et strategispill som er satt til en fantasiarena hvor det er tre til fem spillere på hver side – hvilket inkluderer å ødelegge tårn og drepe motstandere. Det er dog ingen åpenbar måte å skille de to lagene på, og det er vanskelig å se hvem som angriper hvem selv om poengtavlen holder en underrettet om hva som skjer. Publikummet er unge og flere en 50% er kvinner. Dette er overraskende ettersom League of Legends, som all annen eSport, er dominert av menn.

Flesteparten av jentene er der for å se Faker, SK Telecoms ledende spiller. Teamet har en apell som kan minne om et boyband og Faker er ikke bare lagets stjerne – han er en av de aller største stjernene i League of Legends! De aller fleste klarer å se at det er noe spesielt med denne fyren. Han har en tendens til å få flere poeng og assister, samt flere drap enn andre spillere. Men det er noe annet også: han er nærmest villedende og subtil og kan dukke opp fra ingensteds og slå til med nådeløsehet. Publikum brøler og klapper til ham. Han kan godt være en superstjerne, men han ser ut som eSportspillere flest: briller, kvisete, utslitt og grå i fjeset. Du aner at han ikke har sett solen på årevis.

I et privat rom sier Faker, hvis ekte navn er Sang-hyeok, følgende:’Jeg syntes Faker lød kult.’ Han er en hyggelig og mørk ung man, og bestemt på å svare på et hvert spørsmål så godt som han kan. På spørsmål om det er hans raske reaksjon som gjør ham til en god spiller svarer han: ‘Nei, faktisk er ikke reaksjonen min så god. Det som er viktiger er konsentrasjon. På en måte er League of Legends som sjakk eller det abstrakte strategispillet ‘Go’, mens det på andre måter minner om tradsjonelle lagsportspoll. Det er som fotball og basketball, og det betyr at strategiene blir viktigere enn de individuelle ferdighetene når man kommer opp på et profesjonelt nivå.’

Faker nyter navnet sitt. Nylig dro han til Seattle og begynte å forstå omfanget av suksessen sin da han ble gjenkjent på gatene – noe som gav ham et aldri så lite kick, forklarer ham. En gang uttalte Faker at han kun ville gifte seg med en jente som var like dyktig som han i League of Legends, og på spørsmål om dette er sant svarer ham: Det jeg sa om min idealkvinne var en spøk, men det virker som om folk faktisk tror at jeg mente det. Det gjør meg litt bekymret for fremtiden.’

esport usunt skadelig

En av de største eSport-stjernene, Faker, mener at det er åpenbart at den stillesittende aktiviteten kan være helseskadelig. (Ikke Faker på bildet.)

Hvor mange timer om dagen bruker egentlig Faker på League of Legends? ‘Jeg øver minimum 12 timer om dagen. Noen ganger 15 timer når det nærmer seg match.’ Kjedelig? ‘Jeg har det fortsatt morsomt, men antakelig ikke like morsomt som tiden før jeg ble profesjonell. Så ja: jeg kjeder meg litt. Men, akkurat dét er ikke så farlig. Jeg vet hvor heldig jeg er.’

Ser Faker på seg selv som en idrettsutøver? ‘Det er ikke bestandig man må bruker fysisk bevegelse i sport, så i så henseende mener jeg at det er en sport – bortsett fra oppfatningen om at eSport er skadelig for helsen. Når man sitter så mange timer uten nor særlig bevegelse er det ikke til å unngå at det ikke er bra for helsen, men jeg tror det bidrar til å utvikle hjernen.

Død av tusenvis av spill

Det har ikke vært lett å komme i kontakt med formannen i Korean eSports Association, og Jun Byung-hun er en travelt opptatt mann. Han er også formann i International eSports Federation, og dermed sannsynligvis den viktigste mannen innenfor denne verdens. Når journalisten endelig får møte ham i kontoret i Seoul treffer han en mann som har på seg en smart svart dress og sko man kan speile seg i.

Formannens ambisjon er å gjøre eSport like populært i hele verden som det er i Sør Korea i dag, og han ser ikke mye som kan hindre ham:’ Eldre mennesker ser på spill som gift for ungdommen og at det stjeler tid fra studiene deres, men dette er feil. Det er som å stoppe en flomstor elv. Man burde heller assistere elven mot å gå over sine bredder og heller lede den inn på dette veier. Ved å gjøre det kan man maksimere effektiviteten av reguleringene.

Når sant skal sies er ikke Jun en stor fan av reguleringer. I 2011 innså koreanske myndigheter at landet hadde et problem med at unge mennesker ble avhengig av spilling og introduserte med det en lovverk som går under navnet ‘Cinderella’. Loven forbyr barn under 16 år spille dataspill mellom midnatt og klokken 0600 om morgenen. Jun er ikke enig. ‘Loven er anakronistisk og jeg har ivret for å få den fjernet. Spill bør etableres som fritidsaktivitet innenfor familien. Å forsøke å begrense dem gir bare større bieffekter.’ Han ser på klokken, og forteller at han må gå.

Før han gjør det får han et spørsmål om eSport burde være en del av OL. ‘Ja, naturligvis. Det burde ha den samme statusen som sport.’ For formannen er det ikke spørsmål om eSport vil bli innlemmet i OL programmet i 2022 i Beijing, men om når. ‘I den digitale tidsalderen vi ikke bare eSport blir etablert som en stor idrett, men også som en elsket idrett.’

Døde av spilling gaming

Dette bildet er fra en spillekafé i Taiwan da en 24 år gammel mann døde etter å ha spilt 19 timer i strekk.

På det nasjonale senteret for mental helse i Seoul jobber Dr. Lee Tae-kyung, og han vet nøyaktig hvorfor myndighetene lanserte Cinderella-loven. Lee er leder for avhengighetsavdelingen på det statlige psykiatriske sykehuset. Han brukte tidligere i all hovedsak å ta seg av narkotika- og alkoholavhengighet, men i dag handler alt om spillavhengighet. Problemene oppstår typisk når barna kommer i 11-årsalderen, sier han. De mister interessen for skolearbeid, venner og familie. De slutter å sove og spiser dårlig, eller bare såvidt i det hele tatt. ‘Det var en ung mann som lukket seg inn i seg selv uten å sove eller spise måltider, og til slutt døde han etter å ha avsluttet spillet’, sier Lee. ‘Folk begynte å spørre om man skulle forby internett eller begrense spilletidene til spillere etter denne saken, men så sterke reguleringer skaper ødeleggelser for industrien.’

Han er uenig med den nevnte formannen og mener tvert i mot at regjeringen ikke gjør nok, og følgelig støtter han Cinderellaloven. Han sier at industriens manglende støtte til avhengige er umoralsk.

Lee behandler pasientene sine med et program han kaller ‘Hora’, etter en karakter i Momo – en fantasyroman skrevet av den velkjente tyske forfatteren Michael Ende på 1970-tallet. Boken handler om en at en jentes liv blir ødelagt av en art paranormale parasitter som kommer, og det de gjør er å stjele tid fra menneskene. Momo og menneskerasen blir til slutt reddet av Hora som returnerer tidsnok. For Dr. Lee er historien om Momo den perfekte metaforen.

Choi er spilleavhengig og innlagt på Lees sykehus. Han er 31 år men virker å være yngre. Han snakker mykt og beveget om hvordan hans avhengighet fremmedgjorde han fra den virkelige verden og hans jobb som assistent for en interiørdesigner. Han forteller at han begynte å spille på kafeer i fire til seks timer hver eneste kveld og at han sluttet å spise skikkelig.

På spørsmål om avhengigheten gikk utover kvaliteten på arbeidet hans sier han: ‘Helt klart. Arbeidet mitt kunne være nokså farlig ettersom materialene er veldig skarpe og krever spesiell oppmerksomhet. Men jeg følte meg så trøtt at designeren ble bekymret for meg.’

han forteller videre at han begynte å blande sin egen identitet med karakterer i spillene han spilte. Han sluttet også å forholde seg til mennesker. På sykehuset har han fått musikk- og poesiterapi, og han snakker om et spesielt dikt som hadde en spesiell effekt på ham. I diktet sender poeten et brev til en kjær på et salatblad, og han smiler når han tenker på det: ‘Når jeg spilte på spillene var det kun snakk om dreping, knusing og angrep, og jeg levde egentlig ikke, ei heller tenkte jeg på familien min. Jeg innså at at det ville vært deilig å returnere til mitt normale lv.

Choi har ingen intensjoner om å slutte å spille, men han håper han kan forlate sykehuset og være i stand til å gjennomføre moderat spilling. Lees konservative litterære terapi syns effektiv, men han er ikke overoptimistisk: ‘Choi er på bedringens vei, men fristelsene vil alltid være der.’

Tilbake til England og kampen mot korrupsjon

Ian Smith, leder i eSpots Integrity Commission (Esic) forteller at et er det reneste ville vesten der ute. eSportverdenen er spennende, stort sett uregulert og moden for utnyttelse. Det er hans jobb å passe på at ting ikke kommer ut av kontroll. Smith har nok av erfaring når det kommer til det å ta seg av korrupsjon, og deriblant kampfiksing.

I eSport er det relativt enkelt å jukse, sier han. Du kan sinke konkurrentene med å brukes teknologi som kludrer med nettforbindelsene deres eller ta narkotika for å yte bedre. Eller du kan rett og slett tape. eSport begynner derfor å bli veldig utsatt for korrupsjon ettersom mange nå vedder på utfallet av matchene. Casinoer i Las Vegas streamer nå kamper for å tiltrekke seg unge mennesker, og i mars 2017 signerte Esic et memo med Navada Gaming Control Board for å dele informasjon om mistenkelige bettingmønstre. Neste år vil Luxor Hotel bli den første eSport arenaen på Las Vegas Strip.

Ian Smith ESIC

Denne mannen, Ian Smith i eSports Integrity Commission, ønsker å jobbe proaktivt mot korrupsjon og juks i eSporten.

Smith ønsker at eSporten skal nyte godt av lærte lekser fra andre sporter: ‘Vi kan spare tid og forbigå det smertefullet ettersom tradisjonelle sporter allerede har gjort det. Man vil finne folk vil utnytte det, komme inn og kikke på pengene – noe de allerede gjør. Industrien kan si at de ikke ønsker Fifa, at de ikke ønsker Sepp Blatter og en gjeng med korrupte gamle menn som forteller oss hva vi skal gjøre for deretter å tjene millioner på oss. Men hva vil de ha? For øyeblikket har de ingen idé.

Er industrien støttende til Smiths etikk-kode? ‘Jeg har mer enn en gang blitt beskyldt for å bygge en motorvei for biler som ennå ikke eksisterer. Problemet er at jeg vet at bilene kommer ettersom jeg har brukt 20 år på å titte på dem. Folkene ønsker imidlertid å vente til de faktisk har blitt kjørt over av bilen.’

I England har vi akkurat begynt på eSport-veien, men selv om tradisjonell sport dominerer ser vi daglig nye beviser på forandring. BT Sport kringkaster Fifa 17 Ultimate Team Championship Series i UK for første gang i år, og forrige måned annonserte Tottenham Hotspur at det nye stadionet deres vil sende live eSport-kamper med et potensielt tilskuerantall på 50.000 og inntekter på rundt 30 millioner kroner pr. match.

Selv om Olympiaden i London skulle inspirere en generasjon til å drive med idrett, har antallet mennesker som driver med tradisjonell idrett minst én gang i uken i UK falt med 0,4 prosent siden 2012 til 15,8 millioner. I mars viste en meningsmåling på YouGov at 91% av foreldrene bekreftet at deres barn ikke fikk den daglige anbefalte dosen av fysisk aktivitet på 60 minutter. De er bekymret for at barna deres er fortapt i stillesittende og virtuelle verdener. Sør Koreas problemer kan virke som en verden langt unna, men det er allerede 7 år siden den første klinikken for eSport-avhengige ble åpnet i UK.

Kilde: The Guardian.