Ja, hva er egentlig greia? Hva snakker du egentlig om, tenker du kanskje, og dét min venn, dét skal jeg gjøre rede for i denne teksten.

Forresten så er ikke det jeg skal snakke om bare et nordisk fenomen, men kanskje et verdensomspennende fenomen – med enkelte unntak. Vel, jeg skal komme til poenget: det jeg skal snakke om i dag er spilling!

Å fysj og fy, ja, spilling! Og enda verre: spilling om penger! Næææh og blæææh, det er ikke noe vi snakker om. Bare rolig, dette er ingen reklame, snarere heller en slags undring omkring temaet.

Det er rett og slett meget interessant, så enkelt er det. Mekanismene rundt dette med spilling og hvorfor vi gjør det har interessert meg veldig den siste tiden. Årsaken var enkelt og greit at jeg så en reklame for et sted å spille på da jeg kikket på kamp her om dagen.

Tilbudet var i og for seg fristende, ja, men jeg har ikke vært så veldig interessert i slike ting opp gjennom livet. Jeg har prøvd men har liksom aldri blitt bitt av basillen, for å si det slik. Jeg vet at mange blir det, og spesielt mange i Norden.

Det er jo et faktum at for at noen skal vinne stort på mange tape. Sånn er det bare, for hvis det ikke hadde vært slik så hadde jo ikke disse spillestedene sett dagens lys. Altså, spillene er konstruert for at vi skal tape – selv om noen vinner. De er konstruert for det også, skjønner du. Det er dét som er så finurlig, og det er naturligvis heller ingenting galt med det.

Men hvorfor spiller vi egentlig når vi vet at sjansen for å tape er større enn sjansen for å vinne? Svaret ligger vel i den menneskelige natur. Hvorfor velger noen å gå inn på aksjemarkedet i stedet for å spare? Samme mekanisme der. Man ønsker stor avkastning på kort tid, og man er villig til å ta sjanser for å gjøre det.

Kanskje aller ‘flinkest’ til dette er vi i Norden, så da er spørsmålet igjen: hva er egentlig greia med nordiske folk. Har vi frosset på oss en større vilje til å ta sjanser? Kanskje det – hva tror du?