Noen mennesker har en helt fenomenal hukommelse mens andre mennesker sliter i langt større grad med den samme ferdigheten. For ja, jeg mener bestemt at dette er en ferdighet, og jeg er ganske så sikker på at det er noe man kan trene seg opp til å bli bedre i.

Fra tid til annen hører jeg venner, slekt og bekjente fortelle om bestemte ting som de opplevde i barndommen sin og at de generelt husker veldig godt fra da de var små eller unge. På dette feltet er jeg nærmest helt blank, og det er stort sett bare noen små spesielle episoder som jeg kan minnes. Dette har jeg tenkt på en god del ganger, og når for eksempel samboeren min spør om jeg husker en spesiell lærer fra grunnskolen, så blir jeg som regel svar skyldig. Hun er 5 år eldre enn meg og selv om jeg kanskje gikk i mellomtrinnet da så er jeg like forbannet blank på de aller fleste tingene fra den tiden. Hun husker sin barndom svært godt, og akkurat det irriterer jeg meg litt over at jeg ikke gjør.

Jeg vet at jeg opplevde masse flott, spesielt sammen med min bestefar som døde da jeg var bare 9 år gammel, men det er bare noen få bruddstykker som har festet seg. Jeg var hos ham nærmest hver eneste dag da jeg var liten gutt, og vi brukte ufattelig mye tid sammen – spesielt i garasjen. Det hadde selvsagt vært svært morsomt å fått et tilbakeblikk i voksen alder, men dette kan jeg nok bare glemme. Kanskje hypnose eller noe slikt kunne fungert, men jeg vet ærlig talt ikke.

Som sagt: det finnes sikkert muligheter for å trene opp hukommelsen sin, og jeg blant annet sett på et spill som heter Concentration – The Memory Games hvor man ved å snu kort, memorere og deretter finne par kan trene opp hukommelse og konsentrasjon. Det minner vel strengt tatt om bildelotto, men kanskje litt mer avansert.

Årets julegave til meg selv, kanskje?

God jul’a!