… er det lov til å drømme seg vekk til varmere strøk. Det gjør i hvertfall jeg og det kommer jeg til å fortsette med helt til den gangen jeg har en jobb hvor jeg er uavhengig av arbeidssted og ungene har blitt så store at de kan klare seg selv. Dette er min drøm og den akter jeg å sette ut i livet en vakker dag.

Sparingen har begynt, og ved hjelp av det og et forhåpentligvis så lite lån som mulig, vil jeg klare akkurat det. Jeg skal refinansiere for å spare enda mer penger, for det er noe slikt som dette jeg drømmer om!

Når oktober kommer vil jeg ha muligheten til å sette meg på et fly med min fru og reise avgårde til et sted hvor varme ikke er et tema – jeg vil til og med kunne slå meg til ro med 15 grader om vintere. Jeg bare orker ikke denne snøen og kulden så lenge hvert år, og jeg merker på meg selv at jeg blir mer og mer gretten ettersom tiden går.

Skraping av bil, skifting av vinterdekk, måking av snå, måking av verandaer, måking av tak, forkjølelser, snørr i barten, smørning av ski… totalpakken er bare så altfor uholdbar, og jeg kjenner innerst inne at begeret begynner å bli godt over halvfullt.

Fortell meg at dette ikke er fristende? Jeg er ikke en nordmann født med ski på beina – jeg er en nordmann født i feil del av verden. Jeg elsker solen og sommeren, og varmen som følger med. Jeg er misunnelig når jeg hører om varmebølger andre steder i verden. Jeg vil slippe unna den hersens snøen så fort som overhodet mulig, og jeg vil være kvitt den for alltid. På julaften kan det godt være litt hvitt ute, og jeg skal takle litt snø også, men dette er den romantiserte delen av vinteren – den eksisterer nemlig ikke på ordentlig.

Det vi får er tre dager med kulde, fire dager med snø, syv dager med regn og is etc. Det er sånn vinteren egentlig er – husk på det når du ligger med bakhodet i isen og lurer på hva som skjedde.

Bitter? Overhodet ikke!